Som et personlig eksperiment logget jeg av facebook, twitter og linkedin den 01. mai i år og lovet å være avlogget hele mai måned.

Motivene var flere:

• Det egosentriske: Jeg skulle bevise for meg selv og andre at jeg kunne.
• Det politisk korrekte: Jeg ønsket å frigjøre tid og krefter for å kunne vie meg mer til kreative hobbyer som skriving og tegning.
• Det samfunnsnyttige: Jeg ønsket å ha noe å skrive om i bloggen min i juni; noe jeg kunne dele med andre som var genuint selvopplevd.

Hvilken stor visdom kan jeg nå, den 01.juni,  trekke ut av mitt selvpålagte eksil fra sosiale nettsteder? Vel, først og fremst at jeg ikke trenger Facebook.

Jeg fikk også tatt en god, ærlig kikk på mitt forhold til sosiale nettsteder.  Jeg kom til at jeg virkelig ikke var noe annerledes enn andre brukere; Jeg ønsker å bli sett og hørt.  Andy Warhol hadde en tanke om 15 minutters berømmelse og jeg er usikker på om mine motiver var at det reneste slaget.  Hvem elsker ikke lyden av applaus? Analoge håndklapp som digitale ”likes” føles akkurat like godt.  Sosialantropologer kan sikker bekrefte.

Mistet jeg følgere på twitter eller venner på facebook da jeg var borte? Nei… Nja… nesten ikke! Jeg fikk et par nye, faktisk! (Takk til dere! )

Vinn-Vinn?
Hva tapte jeg på det private plan ved å være koblet fra? INGEN VERDENS TING! Det virkelige liv betyr så uendelig mye mer enn den virtuelle identiteten.  Virkelige venner har man uansett om de er på facebook eller ikke.

Jeg gjorde et bevisst valg og fikk faktiske en god del tilbakemeldinger på det. Mange, virket det som, var bekymret for min mentale helse og lurte veldig på hvordan det gikk. Det var godt jeg hoppa av før de var tvunget til inngripen; Før de måtte hente meg med makt; trekke meg vekk fra PCen med makt mens jeg klorer meg bortetter bordflaten og hyler ”Bare en LIKE til!!” … Stakkars mann, hadde de sagt da.. Han skjønte bare ikke når nok var nok…
Jeg skal ikke begi meg inn på en dyptpløyende analyse av sosiale nettsteders framtid, men dette kan jeg si med all oppriktighet: Du går ikke glipp av noe ved å logge deg av i lengre eller kortere perioder.

Alternative, analoge alternativer kan være: Les en bok, gå en tur. Besøk venner. Hjemme hos dem. Prat. Ansikt til ansikt. Det er en artig opplevelse å føre en ”live” samtale uten winks, smileys og LOLs.

Lykke til og hvis du sprekker skal jeg være der for deg!

I feel your pain! I know. I’ve been there!